// hans død var min frihet

  • Postet den 12.03.2015 av Silje Latoya

Noen ganger føler jeg bloggen var en løgn. En mulighet til å dekke over sannheten. Et sted hvor jeg nesten kunne overbevise meg selv om at det jeg skrev var sant. Et sted der jeg kunne overbevise alle de andre om at jeg hadde det bra, eller at jeg hadde det dårlig av helt andre grunner.

Jeg har snakket så åpent om mobbing, psykiske og fysiske problemer så lenge, og noen ganger lurer jeg på hva som var vitsen når jeg aldri var ærlig? Om det spiller noen rolle har jeg ihvertfall tenkt å være det nå.

Jeg vokste ikke opp trygt. Jeg var ikke et lykkelig barn. Jeg var konstant redd. Jeg visste hver eneste dag jeg sto opp at det mest sannsynlig kunne komme til å skje noe fryktelig. Noe ekkelt. Jeg visste at jeg ikke kunne si noe, fordi jeg trodde at det var greit, det var jo tross alt noe galt med han.

Nesten hver dag i barndommen, igjennom barneskolen og videre har en person fått lov å ødelegge meg. Når jeg nådde ungdomskolen og endelig begynte å forstå hvor feil ting egentlig var, det var da det ble ille. Jeg har nok tidligere nevnt at jeg ble mobbet fordi jeg hadde en viss person i familien. Jeg sa aldri hvorfor folk ikke hadde noe til overs for denne mannen. Det har seg nemlig slik at han var pedofil, og alle slag jeg mottok var en fryd i forhold til hva jeg kunne oppleve hjemme. 

Hele barndommen var jeg i krig mot han. 

Det tok 10 år før jeg kunne puste. Jeg bodde i det minste en time unna. Nå trengte jeg ikke bekymre meg lengre. Foruten om alle familietilstelninger.  Det tok kanskje en liten tid før jeg skjønte at jeg ikke slapp så lett unna. Det skulle faktisk hjemsøke meg i 10 år til. En konstant påminnelse om alt som hadde skjedd. Det å bli telefon-terrorisert av samme person i 10 år uten å kunne si noe mens andre familiemedlemmer spør hvorfor jeg aldri svarer på hans meldinger gjorde at jeg følte meg så hjelpeløs og presset opp i et hjørne. Jeg var så redd for å ødelegge en familie, uten å innse hvor ødelagt den allerede var. Hvor sykt det var at jeg på mange måter fortsatt måtte vise omtanke for en person som tok fra meg alt. En person som gjør meg fysisk dårlig bare jeg tenker på han. En person som fortsatt gir meg de verste marerittene hvor jeg kommer på ting som skjedde. Det er ikke akkurat som om det var noen hemmelighet hva han drev med, og jeg som ble konstant overvåket av barnevernet hele livet lurer jo virkelig på hvordan ingen andre oppfattet at noe skjedde. Jeg valgte å være ære sint på systemet , alle som ikke så det, sint på meg selv for å være for feig til å si noe, til jeg innså at det er bare et menneske å være sint på, men å bruke energi på det var ikke verdt det. Det vil aldri gjøre noen ting annerledes.

Jeg har alltid følt incest er et ekstremt tabutema, selv om det dessverre skjer så ofte. Jeg har aldri engang hørt noe om det før jeg begynte å oppsøke fakta selv. Det er derfor jeg prater ut. Igjen føler jeg at det finnes ting i verden som burde skrikes høyt for å hjelpe andre. Jeg visste bare ikke hva jeg skulle si, eller gjøre. Hvor jeg skulle begynne. Helt til han døde. 

Hans død var min frihet på mange måter. Samme dag han døde ringte jeg SMI (senter mot incest), det var første gang jeg slapp alt. Etter en stund kom det en dag der jeg følte det hadde tært nok på meg, og det var på tide å komme frem med sannheten til pappa. Dette er det vanskeligste jeg noensinne har gjort. Hvordan forteller du den som betyr mest i hele verden for deg, og som du betyr mest i hele verden for at noen så nært har seksuelt misbrukt deg halve livet. Rett under nesen hans. Dette var mye av grunnen til at jeg nektet meg selv å tenke på det. Jeg ville aldri komme til dette punktet. Nå måtte jeg. Politiet hadde rådet meg til å fortelle alt før jeg gikk i avhør. Jeg tror ikke jeg har hatt en så lang, fin og trist samtale med pappa noen gang.

Jeg hadde levd i frykt, skam og tristhet så lenge. Endelig var det greit. Endelig får jeg utredningen jeg trenger, hjelpen jeg fortjener og sist men ikke minst - bare det å bli trodd er så utrolig mye mer terapi enn jeg noensinne kunne se for meg. Det å få vite at det finnes INGENTING som rettferdiggjør hva han gjorde.
Jeg slipper å føle et behov for å dø fordi det er lettere enn å holde sannheten tilbake. Jeg slipper å påføre meg selv så mye smerte at jeg glemmer hva jeg tenkte på. Det er mye jeg ikke enda kan slippe, men jeg vet at et menneske ikke fikses på en dag. Jeg har gjort alt jeg kan, og heldigvis er det ikke så mye jeg trenger å gjøre selv. Nå kan jeg bare vente. Vente på at klumpen i magen, kvalmen, marerittene og tårene forsvinner. 

Jeg vet veien er lang, men jeg vet også nå at jeg skal klare det. Jeg må jo bare klare det.

31 kommentarer
Postet av: Pappan til Silje
Dato: 12.03.2015 kl. 17:39 Blogg:


<3
Postet av: Tante Siw
Dato: 12.03.2015 kl. 17:45 Blogg:


<3
Postet av: Emma
Dato: 12.03.2015 kl. 17:46 Blogg: http://www.sirkusbratland.no


Sterk lesing! Gode klemmer til deg.
Postet av: Joakim Kleven
Dato: 12.03.2015 kl. 18:02 Blogg: http://www.joakimkleven.blogg.no


Du er så sterk og tøff Silje <3 Glad i deg!
Postet av: Bjørn
Dato: 12.03.2015 kl. 18:04 Blogg:


Utrolig trist å høre om alt du har gjennomgått. Ingen fortjener å bli utsatt for noe sånt. Er rett og slett nifst å høre hvor ondskapsfulle og egoistiske noen kan være, som er villig til å ødelegge noens liv for å oppnå en kortvarig tilfredstillelse. Aldri tro at noe av det du har gjennomgått er din skyld. Fortsett å vær en sterk og tapper jente. Husk at du er en kjempepen jente, og at mange beundrer deg for din ærlighet og ditt pågangsmot. :)
Postet av: jannesmakeup
Dato: 12.03.2015 kl. 18:21 Blogg: http://jannesmakeup.blogg.no


Åj sterkt å lese <3 Alt jeg kan gjøre er å sende deg en klem <3 Titt gjerne innom bloggen min og mitt nye innlegg <3
Postet av: Christine Sæther
Dato: 12.03.2015 kl. 19:54 Blogg:


Du er sterk vennen, veien er hard men du har folk som støtter deg <3
Postet av: Trond
Dato: 12.03.2015 kl. 20:45 Blogg:


Sterkt skrevet Silje. Ikke din eller din pappas feil, men er selvfølgelig ikke lett å stå fram.

Men tommel opp for at du har gjort det, og synd han ikke kan straffes for det.

Og erfaring fra flere jeg kjenner som har opplevd det samme, så har mange kommet seg videre, etter at de ikke lengre går og bærer på dette inni seg.
Postet av: meg
Dato: 12.03.2015 kl. 22:48 Blogg:


Satt med tårer og en klump i halsen og leste innlegget. Du er virkelig sterk,for det om kanskje ikke føler det. Sender deg masse kjærlighet. Du er en utrolig vakker jente,og jeg kjenner deg ikke,men tror du er like vakker på innsiden også. <3
Postet av: Nina
Dato: 12.03.2015 kl. 23:28 Blogg:


Jeg tar av meg hatten. Du er SÅ tøff som klarer å sette ord på tankene. Det er det ikke alle som hadde klart. Dette rørte meg veldig. At det finnes slike råtne mennesker er helt ufattelig. Håper de råtner i HELVETE. Lykke til videre kjære du. Varme klemmer
Postet av: elizabeth
Dato: 13.03.2015 kl. 00:40 Blogg:


Stå på Silje!<3
Postet av: Monica
Dato: 13.03.2015 kl. 08:27 Blogg: http://sirkus-hansen.no


stå på 💖💖💖 Du er modig ❤❤❤ All RESPEKT !
Postet av:
Dato: 13.03.2015 kl. 10:45 Blogg:


Så utrolig sterk du er. Blir helt overveldet. Dette var forferdelig å lese.. Ønsker deg alt godt videre i livet ditt, har virkelig troen på at du skal klare å komme deg sakte men sikkert videre fra denne grusomme tiden i livet ditt. Du virker som et fantastisk menneske, med mye å tilby verden rundt deg. Stoor klem og kjærlighet til deg <3
Postet av: Ann Helen
Dato: 13.03.2015 kl. 11:07 Blogg:


Gjør vondt langt inn i sjelen å lese om dette. Jeg er evig mesunnlig for motet og styrken din i å snakke høyt om det på sosiale medier. Selv har jeg vært i den situasjonen, men HELDIGVIS skjedde det kun en gang, og pga omstendigheter og diverse sliter jeg ikke med dette noe spesielt den dag i dag. Jeg har ingen problem å snakke om det til kjente og kjære eller slik, men motet til å gå ut i offentligheten er ikke der, enda. Jeg har aldri truffet deg, men det er uten tvil at jeg kan si at du er absolutt en av de sterkeste sjelene der ute, og du har all min respekt. <3 <3 <3 Stå på Silje, tvil aldri over den fantastiske personen du er <3
Postet av: Anonym.
Dato: 13.03.2015 kl. 11:51 Blogg:


Hva skal man si til noe slikt? Skal man trøste? Oppmuntre? Jeg vet på mange måter hvordan incest føles, det føles ut om åpne sår som aldri gror! Den konstante frykten! Selv har jeg vært ut for noe av det samme og hans død var også min befrielse. Jeg er syk(ME) og har aldri brukt den sykdommen for å unngå noe, men i begravelsen hans spilte jeg sykere enn jeg var og ble hjemme!

Jeg sender deg gode tanker og jeg håper livet ditt smiler nå:-) stor klem fra en 26'åring
Postet av: Medisinstudent
Dato: 13.03.2015 kl. 22:05 Blogg: http://www.medisinstud.blogg.no


Hei! Det er tøft av deg å dele <3

Jeg deler gratisprodukter, rabattkoder og kuponger til bla. Sephora, Yves Rocher, Boozt.com, NLY og Hennes og Mauritz. Håper du og andre finner noe dere liker. Sjekk det ut :) Ha en fin kveld!
Postet av: Inger Turid Frandsen
Dato: 14.03.2015 kl. 13:37 Blogg:


Jeg skulle så inderlig ønsket at noe så deg når dette startet, og grep inn. Ufattelig at noen kan gjøre slikt, men dessverre skjer det igjen og igjen. Ofte så bisart at når barna kommer å forteller er det ingen som tror det - "Så gale kan jo ingen være, dette må være fantasi". DET ER IKKE FANTASI. Barna har ingen forutsetning for å komme opp med slike fantasier - barns fantasi spinner ut fra virkelige erfaringer. Så kjære alle medmennesker; Stol på magefølelsen når du tror noe er galt, grip inn og gjør noe. Det er flere instanser hvor du kan ringe og drøfte anonymt - for eksempel Barnevernstjenesten. De vil kunne hjelpe deg til å si om det er noe som bør reageres på eller ikke.

Så Silje, jeg ønsker virkelig at du får all hjelp og støtte du trenger nå og så lenge som nødvendig. Tror ikke på at tiden leger alle sår, men tiden kan forhåpentlig hjelpe deg til å leve med sårene. DU har ikke gjort noe galt. Det er ALDRI din skyld. Noen har krenket og gjort deg dyp urett. DU HAR ALL RETT TIL Å FØLE BEFRIELSE OVER OVERGRIPERENS DØD. Om noen blir fornærmet eller kutter deg ut på grunn av din åpenhet er det deres tap - da fortjener de ikke ditt vennskap. Stå på videre. Sender deg varme tanker og de beste ønsker for fremtiden. Klem fra meg
Postet av: Signe Veronika Espebu
Dato: 14.03.2015 kl. 19:38 Blogg: http://www.signevero.blogg.no


Mange gode tanker til deg! <3
Postet av: Martin
Dato: 14.03.2015 kl. 19:45 Blogg:


Det er for deg selv, men du poster det på bloggen? Logisk.
Postet av: Anette :)
Dato: 14.03.2015 kl. 21:47 Blogg:


Veldig tungt å lese.. Jeg vet godt hvem du er, siden jeg også er fra Vennesla :) og jeg syns det er helt forferdelig, at du i tillegg til å måtte takle dette selv på hjemmebane, så møtte du dritt av alle andre grunnet denne personen.. Som om ikke den hadde gjort nok skade fra før.. Man velger ikke hvilken familie man blir født inn i.. Jeg må virkelig si at jeg beundrer deg Silje, jeg har så utrolig respekt for deg! :) du vet nok kanskje ikke hvem jeg er, men jeg syns du er ei utrolig sterk jente! Jeg er helt imponert :) og skammer meg over at folk har behandlet deg som de har gjort, bygdedyrene er stygge, og bruker alt de kan mot en.. Vil bare sende en god og varm klem fra hjembygda, jeg er stolt av deg jeg Silje! :)
Postet av: Camilla
Dato: 16.03.2015 kl. 10:18 Blogg:


Æ e så stolt over deg! Det vet du. Og æ e her for deg alltid <3 Puss
Postet av: Silje Latoya
Dato: 16.03.2015 kl. 19:38 Blogg: http://siljelatoya.blogg.no/


Martin: Det er ikke bare for meg selv. Det er for hvert et menneske der ute som føler at den opplevelsen de har med incest er noe de går igjennom alene. Jeg gjør det for alle de som ikke tørr og forstå hvor galt det er. At jeg kan hjelpe noen andre i samme situasjon gjør at dette her er for meg. Enda viktigere for meg er det å gjøre det fordi jeg ikke synes det er greit at Tabutema som incest etc. blir snudd ryggen til. Noen må tørre å prate, og at jeg kan er god terapi for meg. Vi alle takler ting forskjellig, jeg takler det med å kunne hjelpe andre.
Postet av: AS
Dato: 16.03.2015 kl. 21:18 Blogg:


Sterk historie <3 godt du belyser dette temaet. Jeg tror for mange vet for lite, og har lite kjennskap til historier hvor det er incest. Ønsker deg all lykke videre i livet
Postet av: Katja Westerholm
Dato: 17.03.2015 kl. 08:56 Blogg: http://katjawesterholm.blogg.no


Utrolig sterkt skreven blogg. Jeg følte også en lettelse når min far døde, men av helt andre grunner. Stå på, du vil komme sterkere ut av dette. ;-)
Postet av: Tonje
Dato: 17.03.2015 kl. 11:41 Blogg:


Du er en sterk og modig jente, stå på!
Postet av: Silje Latoya
Dato: 17.03.2015 kl. 12:11 Blogg: http://siljelatoya.blogg.no/


Camilla: Du er så flott, bra og fiiiiiiin. Er glad for å ha deg <3 og det er selvfølgelig gjensidig, er stolt av deg og alt du gjør. Suss på nesa
Postet av: Randi
Dato: 18.03.2015 kl. 15:08 Blogg:


For en tøff barndom du har hatt ! Stå på og ta imot all hjelp du får - ønsker deg alt godt i livet :) Varm klem
Postet av: silje
Dato: 19.03.2015 kl. 13:02 Blogg:


Respekt!!
Postet av: Nadia Bouhafs
Dato: 19.03.2015 kl. 14:14 Blogg: http://hjertejubel.blogg.no


Kjære deg. Jeg har lenge fulgt bloggen din i stillhet, og du har jammen ikke hatt det lett. Men sjelen og personligheten din må være laget av diamanter - SE på deg selv, hva du er og hva du har klart - selv etter alt det grusomme som har hendt deg. Gurimalla du er en inspirasjon! Jeg håper at ting blir lysere for deg, og at du etterhvert klarer å gi slipp på alle minner og sår som klorer seg fast i deg. Håper håper håper! Klem fra ei som heier på deg hele veien :)
Postet av: marita
Dato: 13.08.2015 kl. 10:42 Blogg:


Sterkt å lese. Jeg vet godt hvem du er å hvem denne personen er og det er ikke bare deg som han gjorde dette mot dessverre. Det var mange tilfeller . Og alle visste han var sånn og at han var i din familie gjorde det nok tungt for deg!
Postet av: Silje Latoya
Dato: 26.12.2015 kl. 16:07 Blogg: http://siljelatoya.blogg.no/


marita: Hei Marita! Ta gjerne kontakt med meg via facebook! Om du kunne hjulpet meg med noen uttalelser hadde jeg vært overlykkelig!
LEGG GJERNE IGJEN EN KOMMENTAR: