// verdens verste avgjørelse

  • Postet den 09.10.2014 av Silje Latoya

Denne dagen har jeg lenge gruet meg til, jeg må ta en avgjørelse på å ta farvel med den som har betydd mest for meg i hele livet. Er det ikke rart? Jeg tror vi reddet hverandre. Vi på en måte fant hverandre i det eksakt rette øyeblikket. Så mange ganger jeg hadde gjort annerledes om det ikke var for deg. Føler ikke at en bit av hjertet mitt blir borte, jeg føler at hele hjertet er røsket ut av brystet mitt og kastet ned i jorda. Det er ingenting å skjule at folk alltid har syns vårt forhold har vært merkelig, men de har på samme tid sett at det båndet vi har hatt har vært veldig spesielt. Du ble barnet jeg ikke fikk. Hvor enn jeg var, var du. Du kom først av alt. Jeg er så sint på meg selv for de gangene noen fikk kommet i mellom oss. Hvordan kunne jeg være et slik menneske. Jeg er så sint for alt jeg har mistet, å nå må jeg miste deg også. Jeg håper jeg var bra nok, for du fortjente det beste. Du har vært min klippe i de verste tider. Du har gitt livet mitt mening.

Hver gang jeg gråt slikket du tårene mine, hver gang jeg lo logra du vilt med halen, og hver gang jeg ga deg en klem la du deg bare rolig på skuldra mi og koste. Vi sov sammen. Hver eneste natt, helt til du ble ekstra dårlig. Som jeg skulle ønske jeg hadde holdt ut med deg uansett. Jeg er så lei meg for at du måtte ligge der alene. Jeg vet det er hva hunder flest gjør, men du har vel aldri gjort hva hunder flest gjør. Du forstår hva jeg sier, og du lytter, ihvertfall frem til du ble døv. Det

vanskeligste var at jeg ikke kunne synge for deg igjen. Noe som var favoritttingen din. Jeg kunne ligge i senga og synge for deg og du lå bare å stirret, når du syns det var ekstra fint måtte du blir gi meg en liten nuss. Jeg lo mye med deg, men ja, også mye av deg. Vi har vært igjennom så mye, og det er helt uvirkelig at det er på tide å ta farvel. Jeg fikk ha deg i 7 år, ikke nok.

Jeg har aldri elsket noen så høyt, brydd meg så mye om noen, tilogmed når en person syklet foran deg og måtte bråbremse med forbremsa og fløy på trynet, så var det uansett deg jeg brydde meg om. Ingenting betydde noe så lenge du hadde det bra. Det siste året har ikke vært så bra. Jeg føler jeg feilet. Kreft, pusteproblemer og slitenhet. En del av meg trodde du skulle klare alt, jeg ville ikke tenke noe annet. Det har bare vært for mye i det siste. Nå fikk jeg beskjed om at dette måtte skje denne måneden, jeg vet ikke en gang hva jeg skal gjøre. Jeg vet du må sove, men det gjør for vondt. Jeg er for evig takknemlig for hva du har gitt meg, Mali. Elsker deg og vil huske deg for evig.

5 kommentarer
Postet av: Lina Kamil
Dato: 09.10.2014 kl. 12:46 Blogg:


<3
Postet av: Eirin
Dato: 09.10.2014 kl. 15:28 Blogg:


<3
Postet av: Bibbis
Dato: 09.10.2014 kl. 16:09 Blogg:


BARE EN HUND..

Jeg stryker over din gylne pels,

men halen din slår ikke mer.

Øynene dine er lukket igjen

over øyne som ikke ser.

Ditt gylne hjerte har sluttet å slå-

aldri mer løpe, hoppe, gå.

Alt er slutt...., det er over nå.

Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,

og tårene drypper som blod.

Aldri mer skal det bli som før-

aldri mer "oss to".

Som isende kulde inni meg

kjenner jeg noe dør med deg.

Jeg må reise meg, sier de,-jeg går mot en dør.

Der ute går livet videre som før.

Jeg snur meg - du ligger så livløs og stille.

Du kan ikke komme, selvom du ville.

Skriket vil ut, men jeg lukker min munn.

Hvem var det som sa "BARE EN HUND".....
Postet av: kristine
Dato: 09.10.2014 kl. 17:45 Blogg: http://kristiinea.blogg.no


<3
Postet av: Diana
Dato: 16.10.2014 kl. 17:04 Blogg:


Stakkars:( Kondolerer, hvil i fred <3
LEGG GJERNE IGJEN EN KOMMENTAR: